Markedsføringsledelse kapittel 8 - GLOBAL MARKEDSFØRING
🇳🇴
In Norwegian
In Norwegian
Practice Known Questions
Stay up to date with your due questions
Complete 5 questions to enable practice
Exams
Exam: Test your skills
Course needs 15 questions
Learn New Questions
Manual Mode [BETA]
Select your own question and answer types
Specific modes
Learn with flashcards
Listening & SpellingSpelling: Type what you hear
multiple choiceMultiple choice mode
SpeakingAnswer with voice
Speaking & ListeningPractice pronunciation
TypingTyping only mode
Markedsføringsledelse kapittel 8 - GLOBAL MARKEDSFØRING - Leaderboard
Markedsføringsledelse kapittel 8 - GLOBAL MARKEDSFØRING - Details
Levels:
Questions:
14 questions
| 🇳🇴 | 🇳🇴 |
| Hva må global bransje ta hensyn til? | Konkurrenters strategiske posisjoner i viktige geografiske eller nasjonale markeder påvirkes av bedriftenes globale posisjoner (konkurrentene må tilpasse seg de store (globale) selskapene - må ta hensyn til) |
| Hva menes med global foretak? | Virksomhet som driver mer enn ett land og tar i bruk fordeler innen forskning og utvikling, produksjon, logistikk, markedsføring mm som innenlandske aktører ikke har tilgang til (produksjonshemmeligheter) |
| Hva kan være grunnen til at et marked går globalt? | Kan komme til et viss punkt hvor man ikke kommer lengre - når til internasjonal marked: ○ Nye muligheter for fortjenester ○ Behov for flere kunder ○ Mindre avhengig av ett type marked ○ Møte globale konkurrenter direkte ○ Kunder er internasjonale (våre verdier og behover rettes mer mot internasjonale ting - eks. Bananer osv - fremstiller hva man kan få fra internasjonale marked) |
| Nevn fasene internasjonaliseringsprosessen er delt inn i. | 1. Ingen faste eksportaktiviteter 2. Eksport via uavhengig representanter (agent) (interesse folk, uavhengige) 3. Etablering av ett eller flere datterselskaper som driver med salg 4. Etablering av produksjonsanlegg i utland |
| Hvilke metoder kan bedriften bruke ved valg av markeder? | ○ Fossefallmetoden: gradvis etablerer seg i ett og ett land (utvider deg til ny marked) ○ Spredermetoden: går inn i mange land samtidig (mer risikabel) ○ Født global (born global): retter seg mot verden allerede fra start (mulighet for alle å bli med - skapt som global fenomen - Krypto) |
| Hvordan evalueres marked med størt potensiale? | ○ Naboland som “tryggest og effektivt” (lik kultur) ○ Psykisk nærhet (psykisk nærhet med bedrifter i Europa enn i Asia) ○ Lav risiko samt konkurransefordel |
| Hva er BRICS? | Fremvoksende markeder, Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (spesielt med disse markeder får større del av økonomikaken med årene som går, de vokser fort, flere vender blikk mot eks Kina enn USA) |
| Hva må til for å lykkes i utviklingsmarkeder? | For å lykkes i utviklingsmarkeder kreves det spesielle ferdigheter og planer samt evne til å gjøre mye ting annerledes og godt – man kan ikke følge den samme tradisjonelle tankegang når man skal selge i utviklingsmarkeder. |
| Gi fullstending inndeling på hvordan bedriften kan gå inn i utenlandske markeder på. | ○ Indirekte eksport: eksport via uavhengige mellomledd ○ Direkte eksport: eksport håndteres selv av bedrift (egen kommunikasjonskanal/nettsted for å sende varer på egenhånd) ○ Lisensavtale: lisensgiver utsteder lisens til et utenlandsk foretak om produksjon, merkevare, patent, hemmelighet eller annen verdi mot avgift eller royalty (lisens til å selge apple produkter i Norge, egne apple shops osv - risiko for at disse butikkene gjør ting som leverandør ikke er enig i) ○ Joint venture (JV): går sammen med lokale investorer for å danne et JV der det deles eierskap og kontroll Direkte investering: direkte eierskap – det kjøpes hele eller deler av en lokal bedrift eller bygger egne produksjons- eller tjenestefasiliteter (mest risikabelt men kan gi flest fordeler) |
| Hva er skandalisert markedsstrategi? | Standardisert: lavere kostnad men tar ikke til betraktning forskjeller (et produkt som funker overalt og ikke trenger å tilpasses) |
| Hva er tilpasset markedsstrategi? | Tilpasset: markedsføringen matcher hver eneste målgruppe med alle mulige forskjeller (tilpasse lokal marked, lokal adferd osv - eks McDonalds har forskjellige burgere tilpasset ulike målgrupper, menyene er også tilpasset i forskjellige land.) |
| Hvilke likheter og kulturelle forskjeller kan møtes på? | 1. Individualisme kontra kollektivisme (prioriterer samfunnet individuellt - Asia går mer i gruppa, valg går på hva som er best for gruppa) 2. Stor kontra liten avstand til makthavere 3. Maskulin kontra feminin (noen samfunn er mer maskulin dominerte, store kjønnsroller - mens i feminine stillinger er det mer likestilt) 4. Svak kontra sterk usikkerhetsvegring |
| Hvilke strategier brukes for tilpasning av produkt og kommunikasjon? | 1. Direkte utvidelse – lansere produkt i fremmed marked uten endring (endrer ikke produkt eller kommunikasjon - funker for veldig kjente merkevarer) 2. Produkttilpasning – endrer produkt for å imøtekomme lokale forhold eller preferanser (tilpasser produkt men holder på kommunikasjon) 3. Produktutvikling – skape noe nytt i form av reversering eller fremadrettet (utvikle noe nytt, tilpasse kommunikasjon - Huawei eksempel) 4. Kommunikasjonstilpasning – endre kommunikasjon for hvert lokal marked (endrer ikke produkt, men tilpasser kommunikasjon - eks må tilpasse informasjon på forskjellige språk, imøtekomme lover og regler) 5. Dobbel tilpasning – både produkt og kommunikasjon tilpasses |
| Hva må bedrifter som selger til utlandet ta hensyn til? | - Priseskalering: samme med produkt med forskjellige priser grunnet forhold som gir forskjellige fortjenester (forskjellige land har forskjellige valuta, levestandard og økonomi - det må justeres og ta hensyn til) - Overføringspriser: pris som enheter av datterselskaper må dekke kan justeres for dumping eller tolling (innpå det med hvordan bedrifter unngår skatt - bruker transer/overføringspris, istedenfor å merke som salg så markeres det som overføring - størst utfordning å skatte store/globale konserner - overført istedenfor å selge så unngår man toll) - Gråmarkeder: merkevareprodukter flyttes vekk fra godkjente distribusjonskanaler enten internt i land eller på tvers av grenser (falske kopier/priatkopier, stort problem for de som vil opptre i emerging mrkets fordi bedrifter piratkopier allerede lager kopier av merkevaren - eks de som Prada må spesifikt bli solgt i en butikk, det kan videreselges billigere, skjer stadig) - Falske kopier: andre bedrifter som piratkopier merkevare eller produkt til lavere pris |